Av de mange nådegaver som vi mennesker er utstyrt med, er det ingen som yter så mye, som er så sterke, som vår evne til å lengte.
Intet er uoppnåelig eller for fantastisk for vår lengsel…
Av de mange nådegaver som vi mennesker er utstyrt med, er det ingen som yter så mye, som er så sterke, som vår evne til å lengte.
Intet er uoppnåelig eller for fantastisk for vår lengsel…
Du refererer særdeles ofte til nådegaver i dine delte innlegg.
Jeg går ut i fra at du er fullt bevisst hva nådegaver er og at du anvender ordet i dets rette forstand?
Ja, det er et fenomen som går litt igjen, jeg er klar over det. Og dersom du refererer til den lavkirkelige betydningen av ordet som for eksempel Pinsebevegelsen benytter, så må jeg nok innrømme at jeg har en bredere tolkning av begrepet. I min forestillingsverden vil nådegave være synonymt med alle de fantastiske abstrakte egenskapene Vårherre har utstyrt oss mennesker med.
Og er det ikke nettopp det det er da? Selv om vi benytter disse egenskapene forskjellig.
Fordi dette er ting jeg setter enormt stor pris på vil det dukke opp i det jeg sier og skriver. Antagelig ofte. Jeg har ingen følelse av å misbruke begrepet?
Men jeg er svært interessert i å høre din mening om saken. For jeg fornemmer at du har et nært forhold til det?