Den mest grasiøse, den mest innholdsrike av alle følelser må være savn. Savn har i seg elementer som ingen annen følelse. Savn rommer kjærlighet og alt dets vesen. Og enda er det mer plass. Savn har plass til det som var og det som aldri ble. Savn har fremtiden i seg. Med seg og mot seg. Savn er det jeg ikke rakk eller evnet. Det som er usagt, uskrevet. Savn er vitenskapen om armene til en liten gutt som elsker sin mamma uten å vite hva hun tok fra ham.
-
Siste innlegg
Siste kommentarer
- Bjørn Are Solstad til Se til å få deg en drøm!
- Thorfinn Arnesen til Den vanskeligste Kjærligheten
- Thorfinn Arnesen til “Er du muslim eller?”
- Bjørn Are Solstad til “Er du muslim eller?”
- Bjørn Are Solstad til Den vanskeligste Kjærligheten
Arkiv
- mai 2012
- april 2012
- mars 2012
- februar 2012
- januar 2012
- desember 2011
- november 2011
- oktober 2011
- september 2011
- august 2011
- juli 2011
- juni 2011
- mai 2011
- april 2011
- mars 2011
- februar 2011
- januar 2011
- november 2010
- oktober 2010
- september 2010
- juli 2010
- juni 2010
- april 2010
- mars 2010
- februar 2010
- januar 2010
- desember 2009
- november 2009
- september 2009
- august 2009
- juli 2009
- juni 2009
- mai 2009
- april 2009
- mars 2009
- februar 2009
- januar 2009
Kategorier
Meta