Antimakkasar

Det er ganske utrolig hvordan kunnskap er fordelt.
At en ting de aller fleste ser hver bidige dag, og ikke har peiling på, langt mindre tenker over for ikke å snakke om å være interessert i, er så vanlig er helt merkelig.
Det ble en skikkelig slitsomt lang setning ser jeg, men det får våge seg.

Antimakkasar.
Et forferdelig ord. Men det er altså det du ser foran deg eller legger hodet mot når du kjører buss, tog eller fly.

Nettopp. Det er den papirbiten, den tøyfilla eller liknende som er festet øverst på stolen foran deg, og på din egen. Den du hviler hodet på.

Og hva kommer så dette besynderlige navnet fra?

Nå skal du høre…

Før i tiden. Da menn var menn osv. så brukte menn Brylkrem og liknende produkter i håret. Får å få en sleik rett og slett.

Mange av disse hårproduktene var basert på en olje som ble utvunnet fra en plante som bare vokste på en bestemt plass, nemlig på Borneo i Makkasarstredet. Det er i området rundt New Sealand.

Dette hårproduktet var så utbredt at det ble et problem for rengjøringspersonalet rundt om, og det ble laget en anordning for å slippe dette klissete stoffet på seteryggene i busser, tog osv.

Det ble derfor laget en slags fjernbar papirting for å hindre at denne fete hårkremen sølet til setene.

Siden denne kremen hadde sitt opphav fra Makkasar, ble dette hetende en Antimakkasar. Som altså hadde til hensikt å sørge for at brylkremen ikke klinte til seteryggen.

Hver dag ser millioner av mennesker denne gjenstanden. Denne tøy eller papirbiten. Uten å ha peiling på at den har et navn eller hvorfor 

Jeg fascineres av slikt. Gjør du?

Stillstand

Tung er den fortid når fremtiden møtes.
Sterk er den fremtid av blikk.

At en sannhet skal formes av groveste pipe.
At spådommen ble rett.

Vi er videre nå.
Vi er foran vår tid.

Og midt i det hele
Er stillstand.

Sol Kastet Sørfra

Sol kastet sørfra
– gikk sammen med månen –
høire hånd
om himmelranden.
Sol visste ikke
hvor hun saler eide,
stjerner visste ikke
hvor de skulde stå,
månen visste ikke
hva makt han hadde.

Ginnunga Gap

I Tiders
Opphav
Da Ymer levde
Var verken sand eller sjø.
Eller svale bølger
Jord fans ikke
Eller himmel over,
Det var Ginnunga gap,
Og gress ingen steder.