Utakknemlighet: en stygg ting

Avisene er daglig fulle av folk i Norge som sutrer over strenge tiltak, dårlig omsetning, karanteneregler, at man ikke får fly til syden, dra på harryhandel, menge seg på bar, osv osv. Har de som hyler høyest engang sett på tallene? For dette, som det meste annet, handler om tall dersom man skal kunne mene noe om det. Tallene som forteller med all ønskelig tydelighet at våre ledere rett og slett har gjort en FANTASTISK jobb og har lagt seg på en linje som antagelig er den mest vellykkede i hele verden! Se her da, og døm selv.
Den beste og kanskje mest brutale måten å måle effekten av tiltak på, er å se på antall døde i forhold til befolkningen. Selv om det er kulturelle og demografiske forskjeller, er tallene så overtydelige at dette ikke blir særlig relevant;

Norge har 52 døde pr 1 million mennesker. Femtito. (pr 29 oktober kl 10:00)

Sverige                 586 pr million
Frankrike            584 pr million
Storbrittannia    672 pr million
USA                      703 pr million
Belgia                  962 pr 1 million mennesker

Og det finner mange og styggere eksempler enn dette dessverre..

Har våre myndigheter lykkes? Et rungende JA!

Har vi noen grunn til å pipe og klage? Et like rungende NEI!

Og alle som vet litt om retorikk: Forsøk på argumentasjon hvor første setning starter med – Ja, men… er stort sett tuftet på egoisme og lite fruktbart.

Personlig er jeg uendelig takknemlig for å være norsk. Ikke bare nå, men alltid, hver dag. Og glad for at vi har kloke og fornuftige folk på toppen som har demonstrert for oss hva godt sosialdemokrati betyr i praksis. Uansett politisk tilhørighet. Verd å grunne litt over akkurat det…

26e18615-8ac0-480f-b756-0c611f63b0f3

 

 

 

92fef7f2-87e5-4b13-b1bf-ed2799fb9277Folkehelseinstituttet,_FHI._Logo

904c6db6-c614-414e-84f9-e4d8890e10c2