Det skjer aldri noe menneskeskapt uten at det aller først har startet med en ønske. Uten unntak.

Ønsket blir til så til en idè, og vokser derfra til prosesser som fører oss mot det som var idèens intensjon i utgangspunktet. Men bare hvis vi lar det vokse mot målet, og det er der løsningen ligger tror jeg.

De aller fleste idèer er basert på positivitet og ønsker om å skape noe eller bringe oss nærmere våre mål og drømmer, ikke sant? Det finnes unntak, men som alltid er det lurest å la negativitetene seile sin egen sjø.

Elendighet klarer seg selv. Det er det positive som trenger vår oppmerksomhet. Det du gir oppmerksomhet gir du kraft. Det må vi aldri gi negativiteten.

Positivitet kan være vanskelig å finne når livet går litt i motbakke. Selv om vi vet at det er i motbakke at man kommer til et høyere punkt i terrenget… Det er ikke så lett å tvinge verken seg selv eller andre til å være mer positiv. Men du kan øve deg på å være optimist.
Når du står overfor en situasjon, så prøv å se de positive elementene i den før du ser de negative, selv om de er i flertall. Det finnes knapt noen situasjon som ikke inneholder i hvertfall et snev av positivitet.

Klisjèer som at tiden leger alle sår osv kan være fryktelig irriterende. Men ikke desto mindre er det faktisk helt sant.

Min erfaring er at det å formulere sine drømmers mål med noen enkle ord er en bra start. Det kan gjerne være symbolsk, og ikke nødvendigvis konkret eller bokstavelig.

Er man forkjølet så er det veldig greit å ønske at man skal bli frisk. Det trenger ikke å være mer komplisert enn det. Og du blir jo alltid bra igjen av en forkjølelse ikke sant? Igjen ganske banalt, men det stemmer.

Man kan ha mange mål, det trenger ikke å bare være ett. Det å ha for mange er kanskje ikke så lurt, for ønsker og drømmer trenger fokus og bevisst energi for å omdannes til virkelighet.

Men å ha en kortsiktig og en langsiktig idè og drøm virker fornuftig.

Det er lov å ha en drøm uten å kunne forklare hvordan du mener den kan oppfylles. Men det kan være lurt å holde det på et nivå som virker i hvert fall litt sannsynlig.

Jeg kunne for eksempel tenke meg å bli astronaut. Men jeg gidder ikke å definere det som en drøm, av den gode grunn at den garantert ikke vil kunne oppfylles, og at jeg erkjenner det.

Men jeg har en idè om at det ville være fint å bo på landet på et småbruk. Ha et par geiter og noen høner, og dyrke salat og kjærlighet. Denne idèen har blitt til en ønske og så en drøm, og drømmen har blitt til et mål. Et mål som ligger i bakhodet og har en innflytelse på de valgene jeg gjør uten at jeg tenker på det hele tiden. For at det skal skje må jeg virkelig ønske det, og det gjør jeg. Kan jeg så kan du.

Vet jeg hvordan dette skal gå til? Hvordan målet kan nås innen rimelig tid?Nei. Ikke akkurat nå. Men jeg kan tydelig visualisere hvordan det vil se ut når målet er nådd. Og det er et godt stykke på vei mot å nå drømmen.

Og jeg vet som sagt av erfaring at det man ønsker seg ofte blir slik dersom ønsket er sterkt nok og man har fokus på det. Det å ikke vite veien dit er ikke noe hinder for en drøm. Og når man ikke vet akkurat hvordan det skal kunne skje er det viktig å ikke fokusere på detaljer, men bare la ønsket, drømmen få modne i fred. Da kommer detaljene og mulighetene for å få drømmen oppfylt av seg selv. Raskere enn man skulle tro…

Har du noen å dele drømmen med blir den enda sterkere og lettere å oppnå.

Og de fleste drømmer har elementer i seg som det går an å gjøre noe med allerede med det samme eller i nær fremtid. I dette tilfellet så er det nærmeste elementet å dyrke kjærligheten, ikke sant?

Da starter jeg der, og lar det andre komme når tiden er inne. Drømmer trenger litt tid.

Visualisering er et sterkt virkemiddel i prosessen med å få oppfylt sine drømmer. Se for deg en situasjon hvor drømmen er gjennomført og finnes i virkeligheten, at du står midt i drømmen og ser deg omkring. Lag et bilde av oppfyllelsen inne i hodet, og bruk det bildet så ofte du kan. Lek med det og kos deg med det. Når man har gått til ro for kvelden er et godt tidspunkt.
At drømmen er det siste man tenker på før man sovner er nødt til å være bra for nattesøvnen og godt for sjelen.

Så se straks til å få deg en drøm.

Bare fra 78 til 100 kroner da. Ikke stort mer enn 30% påslag. Hver vei selvsagt. Fordi det er sommer altså, ikke fordi det er dyrere å kjøre båt. Faktisk så er det tvert imot mye billigere drift om sommeren.
Det er heldigvis bare 8% moms på dette så Bastø-Fosen sitter igjen med 92 kroner av det hele. Skulle bare mangle.

Men for en herlig følelse å få et så sikkert tegn på den nye årstiden da. Det vesle faktum at fergen er en del av det norske riksvei-nettet og at du dermed allerede for lengst har betalt for den i veiavgiften og diverse bompenger er jo ingenting å bry seg om.

At båten egentlig er nedslitt flytende veikro gjør ikke noe, for kaffen er jo så steikendes god! Og så flott porselen. Det vet du fordi du kan se logoen til produsenten gjennom selv en breddfull kopp av dette herlige stoffet. Der nede på bunnen. Spansk produsent. Norsk porselen er som kjent ikke noe særlig, og her er det jo kvalitet som gjelder hele veien.

Det har vært diskutert i kaffekøen hvorvidt det egentlig er te på kaffeautomaten. Diskusjonen ble bestemt avgjort av en av de overmåte serviceinnstilte og alltid smilende kiosk-ansatte, som kunne meddele at det faktisk er buljong…

26 kroner for dette… stoffet, det er jo råbillig. Og selv med en tørr lefse ved siden av så er du fortsatt under hundrelappen. Flott hva?

I tillegg får du naturligvis kjøpt alskens junk-food til bare omtrent det dobbelte av hva selv den mest ublu innvandrersjappa på land våger å kreve for det samme.. Toppen av kransekaka er en gigantisk ostepølse med bacon, med så mye herdet fett og kolesterol at dersom det skulle være mer usunt så måtte du ta pølsa intravenøst. Godt for trailerkusker og andre veifarende som jo som alle vet får for mye trim.

At du kan fly til Alicante med Ryanair for under det det koster med ferga tur retur er jo selvsagt litt morsomt å tenke på. Og det er jo hyggelig å ha noe positivt i tankene her man sitter å filosoferer litt den halvtimen det tar å tilbakelegge 4 kilometer eller der omkring.

Dette er vel det som kalles dugnads-ånd og solidaritet. La oss bidra med det vesle vi har og gjerne litt til. Det er oss vel unt hvis vi skal tro veidirektoratet og andre som vil bilistenes beste ved å rigge i stand sjørøveri og åpenlyst landeveis-ran på en beleilig måte med lovboka i den handa som er ledig når den andre grafser dypt i våre lommebøker.

Men i dag er det strålende sommervær og deilig å være på sjøen en liten stund i hverdagen. Koste hva det koste vil.

Og det gjør det jammen også!

Tre gutter i fotball-alderen ønsket seg en ny fotball. De fikk høre at sportsbutikken på hjørnet hadde tilbud på en viss type fotball. De løp av sted og fikk vite at denne ballen kostet 30 kroner. De kjøpte den for sine sparepenger, betalte 10 kroner hver, og løp lykkelig av gårde for å benytte den nye ballen.

Rett etter at guttene hadde forlatt stedet kommer eieren ut i butikken og kan fortelle ekspeditøren at denne ballen er på tilbud og bare koster 25 kroner. Han sender derfor butikkens visergutt ut med 5 kronestykker for å gi fotballguttene pengen tilbake.

Mens han løper kommer visergutten til å tenke på at det ikke er lett å gi 3 gutter tilbake 5 kroner.

Han er en luring og velger når han når igjen guttene å gi dem en krone hver. Og beholde to kroner selv.

Kjøperne av fotballen er vel fornøyd med det. De har dermed betalt 9 kroner hver, fordi de har fått tilbake hver sin krone. Altså har de betalt til sammen 27 kroner for denne fotballen. 3 x 9 er 27.

Visergutten har beholdt de andre 2 kronene. Luringen.

Spørsmålet som naturlig melder seg er dette: Guttene har fått tilbake en krone hver og dermed betalt som sagt til sammen som sagt 27 kroner, og visergutten har beholdt 2 kroner. Dette utgjør samlet en sum på 29 kroner. Guttene har altså betalt 27 kroner og visegutten har beholdt to.  Til sammen altså 29 kroner. Uten tvil.

Hvor ble det da av den siste kronen? Butikkeieren har ikke fått den. Guttene har ikke fått den. Visergutten har ikke fått den.

Paradokser er det overalt i livene våre. Du kan garantert ikke svare på det ovenstående spørsmålet. Rett og slett fordi det ikke er noe godt svar på det.

Ting er ikke alltid  slik de ser ut, og logikkens kamuflasje er kraftig undervurdert,

Jeg tror moralen i historien om ballen må bli denne:

Lykken som er knyttet til en god fotball er viktigere enn regnskapet som butikken må føre ved å selge den.

Det har jeg i årevis forsøkt å formidle til skatteoppkreven i min hjemkommune. Og jammen tror jeg de er i ferd med å ta inn over seg budskapet. Lykkelig er den som blir hørt til sist.

Miraklenes tid er ikke forbi. Eller som det står i Salomos Ordspråk: “Den kloke værer faren og skjuler sig. Men den uerfarne går uvitende videre og må bøte” (kapittel 22, tredje vers)

Man kan si mangt om Bibelen, og Koranen. Men en solid dose klokskap er det definitivt å hente der.

Og det står ikke noe i hverken den ene eller den andre boken om noe som tilsier at man skal handle umenneskelig eller fiendtlig. Faktisk så er det slik at menneskeverd og respekt for alt levende er sentralt i alle historier og lignelsene i disse bøkene. Kvinner nevnes spesielt og jeg tør påstå at begge taler for at vi menn bør respektere våre kvinner, det være seg søstre, kjærester, ektefeller og ikke minst mødre. Mer enn de fleste av oss gjør til daglig. Vi menn bør skjerpe oss kraftig.

De som er skeptiske til Islam bør straks lese seg opp. Koranen er å få kjøpt i en god bokhandel. Boken er på 491 sider og tar litt tid. Pussig nok er bibelen på nesten nøyaktig samme antall sider. Min er på 490.

Hvis du orker å lese en bok på flere hundre sider kjøpt på Statoil eller i boksjappa på Gardermoen mens du kjeder deg, en sliten Narvesen-roman med trykkfeil og klisjeer på annenhver side, så orker disse også. Det tar litt tid, men du avslutter som et klokere og mer tolerant menneske. Og er kurert for skepsisen ved å sitte ved siden av et mørkhudet medmenneske med turban eller niqab på t-banen,bussen eller toget.

Du får det rett og slett bedre i både hjerte og sinn. Har du tid til det: Gå og gjør det!

Eller som det står i Koranens Sure (kapittel) 15. vers 46 :9

”Tre inn i fred, og dermed i sikkerhet”

Uvitenhet er vår eneste fiende. Og den er heldigvis lett å bekjempe. Det gjøres i stillhet og forståelse og nåde for våre medmennesker. Selv de vi avskyr og som har gjort oss og vårt folk og manges barn ondt.

Det finnes ikke den ting i livet som ikke omtales i disse bøkene.

Les og bli lykkelig, snillere og mer forståelsesfull. Men bring med deg at du må lese den med øye for symboler og ikke som en fasit. For det er ingen av de to bøkene.

Du vil blir rikere som menneske. Jeg lover. Og det gjør jeg meget sjelden…

Drivstoffet i en interkontinental rakett kan være opp mot 90 % av vekten ved oppskytning.
Uten at det er mulig å sjekke det så er det sannsynlig at

Det er lett å spå. Bare ikke i fremtiden.
Jeg vet ikke hvem som sa det først, men er rimelig sikker på at det ikke var meg.
Det å varsle død og fordervelse er slett ikke nytt. Og motivene varierer. Som oftest virker det som om det er religiøst motivert, men i det siste synes jeg det er mer og mer tydelig at det å forsøke å forutse katastrofer og den slags har tatt en litt annen retning.
Internett har skylda som vanlig. Diverse fora har fått en kanal som er diger og bunnløs, og mennesker som har et behov for fundamentale forandringer i eget liv har funnet en måte å få utløp for dette gjennom mange og forskjellige retninger. Fellesnevneren er at det meste ser ut til å gå lukt til helvete.
Noen er veldig konkrete og setter klare merker i almanakken for når ting skal skje. Om det er basert på Von Dânikens mange bøker, Nostradamus nedtegnelser eller Maya-kalenderens brå slutt i inneværende år så har de fleste noe felles; Det er i liten grad tuftet på presise fakta eller nøyaktig informasjon. Men galt går det alltid.
En ganske annen ting, men med det likhetstegn at det potensielt er årsak til massiv elendighet er ting som skjer nå om dagen, i april 2012 altså.
Nærmere bestemt 15.4.
Hva er dette tenker du sikkert. Enda en tulling som skal komme dragendes med en dommedags-profeti?
Nei. Men for nøyaktig 100 år siden denne dagen ble grunnleggeren av det nåværende regimet i Nord-Korea født. Kim Il-sung.
Og la meg si at jeg ikke er uten beundring. Du skal ha et rikelig utstyrt sett av evner for å få til det denne karen og hans kumpaner fikk til.
Dette merkelige og lukkede landet, som ikke har stort mer enn (antagelig) 23 millioner mennesker, har en kultur for heltedyrkelse som er helt vannvittig og uten sidestykke. Det å lese litt om hvor enorm makt ganske få mennesker har i dette landet er skremmende. Og mindre skremmende blir det vel ikke når det står å lese at denne atom-makten har fått en ny leder som er 28 år (antagelig) og har rykte på seg for å være en sjarlatan og en bortskjemt og tankeløs bølle.
Landets styre har bebudet at de vil sende opp en rakett på Kim Il-sung`s fødedag. Ingen hvilkensomhelst rakett, men en skikkelig diger en. Motivasjonen er visstnok at den skal sette en observasjonssatelitt i bane, og samtidig være en hyllest til den store LandsFaderen.
Disse menneskene tar sine hyllester på største alvor, ingen tvil om det. Og denne er vel større enn de fleste. Bortsett fra når noen dør da, det er alltid svære greier. Se for deg 23 millioner gråtekoner…
Denne raketten er i en klasse som grenser til interkontinental rekkevidde. Siden de ikke slipper noen innpå seg er det ikke godt å vite, men at både USA, Japan og Kina er blitt skvetne og skuddredde tyder vel på at dette ikke er noe nyttårsfyrverkeri akkurat.
Så var det denne spådommen da:
At USA bråker og smeller med dørene er jo ikke nytt da. Det er vel snart de eneste smellene de har råd til…
Men at Japanske myndigheter har gitt klinkende klar beskjed om at dersom denne raketten kommer så mye som i nærheten av Japansk territorium så blåser de den ut av himmelen med det samme, ja se det er en ganske annen og mer troverdig sak. Japan har historisk aldri raslet med en sabel uten at blod har dryppet…
For de som ikke har giddet å følge med så er det slik at Japan i mange år har hatt det USA gnåler om i tide og utide og har våte drømmer om: Et vel fungerende rakett-skjold.
At også Kina har gitt klar beskjed om at dette er uakseptabelt gjør ikke saken mindre alvorlig. Ingen vet sikkert hva disse utrolig kløktige og flittige menneskene har i ermet i en spent situasjon, og jeg er rimelig sikker på at ingen på feil side av streken har særlig lyst til å finne det ut heller… At de har en hær som teller mer enn 4 ganger Nord-Koreas samlede befolkning er vel ikke med på å dempe inntrykket.
Men altså: Alt tyder på at Nord-Korea tenner lunten til sin rakett rett over klokka 0200 søndag morgen, at Japan skyter den i fillebiter og at Koreanerne blir så forbannet at de velger å sende et par-tre andre raketter med en noe mer presis adresse.
Kineserne blir irritert og ser sitt snitt til å sette sluttstrek for en gammel feide.
Og så har vi det gående…
Om det er en dyster spådom? Absolutt.
Men dersom man gir seg til å fortelle om noe viktig på en dyster måte er det ingen som gidder å høre.
Hvis ting skal gå riktig galt så blir det ikke noe bedre av å miste humoren lenge i forveien, gjør det vel?
Vi som sitter trygt her oppe langt mot nord har som vanlig lite å frykte. Med mindre røyken blåser vår vei da. Da får du støvmasker delt ut i boder på den lokale skolegården og beskjed om at apoteket er tom for jod-tabeletter, så er alt i orden.
Når det gjelder Nord-Korea så tror jeg at de vil finne at tradisjonen med det å være stor i kjeften er noe de burde ha holdt seg til.
Det kan være at det er stas å vise muskler og ”feire” litt på en merkedag. Men sender de denne i en retning som avviker selv det minste fra dønn rett opp, så har de lagt Det Store Egget.
Hvorfor? Veldig enkelt. Du kødder bare ikke med verken Kina eller Japan når det kommer til våpen eller teknologi. Og særlig ikke når det gjelder denne kombinasjonen godt blandet med en solid porsjon god gammeldags ære. Det er noe de kan mye om.
Og definitivt ikke med begge på en gang!
Begge disse landene har i mer enn et århundre hungret etter en halv sjanse til å gi disse skrullete bandittene en solid lærepenge.
Nå er den her.
Så lykke til på søndag Nord-Korea…

Drivstoffet i en interkontinental rakett kan være opp mot 90 % av vekten ved oppskytning.
Uten at det er mulig å sjekke det så er det sannsynlig at denne raketten er i Saturn-klassen.
Den er skikkelig diger, og en veldig god grunn til å tenke at dette ikke er bra.
Det er lett å spå som sagt.

Bare ikke i fremtiden.
Jeg vet ikke hvem som sa det først, men er rimelig sikker på at det ikke var meg.
Det å varsle død og fordervelse er slett ikke nytt. Og motivene varierer. Som oftest virker det som om det er religiøst motivert, men i det siste synes jeg det er mer og mer tydelig at det å forsøke å forutse katastrofer og den slags har tatt en litt annen retning.
Internett har skylda som vanlig. Diverse fora har fått en kanal som er diger og bunnløs, og mennesker som har et behov for fundamentale forandringer i eget liv har funnet en måte å få utløp for dette gjennom mange og forskjellige retninger. Fellesnevneren er at det meste ser ut til å gå lukt til helvete.
Noen er veldig konkrete og setter klare merker i almanakken for når ting skal skje. Om det er basert på Von Dânikens mange bøker, Nostradamus nedtegnelser eller Maya-kalenderens brå slutt i inneværende år så har de fleste noe felles; Det er i liten grad tuftet på presise fakta eller nøyaktig informasjon. Men galt går det alltid.
En ganske annen ting, men med det likhetstegn at det potensielt er årsak til massiv elendighet er ting som skjer nå om dagen, i april 2012 altså.
Nærmere bestemt 15.4.
Hva er dette tenker du sikkert. Enda en tulling som skal komme dragendes med en dommedags-profeti?
Nei. Men for nøyaktig 100 år siden denne dagen ble grunnleggeren av det nåværende regimet i Nord-Korea født. Kim Il-sung.
Og la meg si at jeg ikke er uten beundring. Du skal ha et rikelig utstyrt sett av evner for å få til det denne karen og hans kumpaner fikk til.
Dette merkelige og lukkede landet, som ikke har stort mer enn (antagelig) 23 millioner mennesker, har en kultur for heltedyrkelse som er helt vannvittig og uten sidestykke. Det å lese litt om hvor enorm makt ganske få mennesker har i dette landet er skremmende. Og mindre skremmende blir det vel ikke når det står å lese at denne atom-makten har fått en ny leder som er 28 år (antagelig) og har rykte på seg for å være en sjarlatan og en bortskjemt og tankeløs bølle.
Landets styre har bebudet at de vil sende opp en rakett på Kim Il-sung`s fødedag. Ingen hvilkensomhelst rakett, men en skikkelig diger en. Motivasjonen er visstnok at den skal sette en observasjonssatelitt i bane, og samtidig være en hyllest til den store LandsFaderen.
Disse menneskene tar sine hyllester på største alvor, ingen tvil om det. Og denne er vel større enn de fleste. Bortsett fra når noen dør da, det er alltid svære greier. Se for deg 23 millioner gråtekoner…
Denne raketten er i en klasse som grenser til interkontinental rekkevidde. Siden de ikke slipper noen innpå seg er det ikke godt å vite, men at både USA, Japan og Kina er blitt skvetne og skuddredde tyder vel på at dette ikke er noe nyttårsfyrverkeri akkurat.
Så var det denne spådommen da:
At USA bråker og smeller med dørene er jo ikke nytt da. Det er vel snart de eneste smellene de har råd til…
Men at Japanske myndigheter har gitt klinkende klar beskjed om at dersom denne raketten kommer så mye som i nærheten av Japansk territorium så blåser de den ut av himmelen med det samme, ja se det er en ganske annen og mer troverdig sak. Japan har historisk aldri raslet med en sabel uten at blod har dryppet…
For de som ikke har giddet å følge med så er det slik at Japan i mange år har hatt det USA gnåler om i tide og utide og har våte drømmer om: Et vel fungerende rakett-skjold.
At også Kina har gitt klar beskjed om at dette er uakseptabelt gjør ikke saken mindre alvorlig. Ingen vet sikkert hva disse utrolig kløktige og flittige menneskene har i ermet i en spent situasjon, og jeg er rimelig sikker på at ingen på feil side av streken har særlig lyst til å finne det ut heller… At de har en hær som teller mer enn 4 ganger Nord-Koreas samlede befolkning er vel ikke med på å dempe inntrykket.
Men altså: Alt tyder på at Nord-Korea tenner lunten til sin rakett rett over klokka 0200 søndag morgen, at Japan skyter den i fillebiter og at Koreanerne blir så forbannet at de velger å sende et par-tre andre raketter med en noe mer presis adresse.
Kineserne blir irritert og ser sitt snitt til å sette sluttstrek for en gammel feide.
Og så har vi det gående…
Om det er en dyster spådom? Absolutt.
Men dersom man gir seg til å fortelle om noe viktig på en dyster måte er det ingen som gidder å høre.
Hvis ting skal gå riktig galt så blir det ikke noe bedre av å miste humoren lenge i forveien, gjør det vel?
Vi som sitter trygt her oppe langt mot nord har som vanlig lite å frykte. Med mindre røyken blåser vår vei da. Da får du støvmasker delt ut i boder på den lokale skolegården og beskjed om at apoteket er tom for jod-tabeletter, så er alt i orden.
Når det gjelder Nord-Korea så tror jeg at de vil finne at tradisjonen med det å være stor i kjeften er noe de burde ha holdt seg til.
Det kan være at det er stas å vise muskler og ”feire” litt på en merkedag. Men sender de denne i en retning som avviker selv det minste fra dønn rett opp, så har de lagt Det Store Egget.
Hvorfor? Veldig enkelt. Du kødder bare ikke med verken Kina eller Japan når det kommer til våpen eller teknologi. Og særlig ikke når det gjelder denne kombinasjonen godt blandet med en solid porsjon god gammeldags ære. Det er noe de kan mye om.
Og definitivt ikke med begge på en gang!
Begge disse landene har i mer enn et århundre hungret etter en halv sjanse til å gi disse skrullete bandittene en solid lærepenge.
Nå er den her.
Så lykke til på søndag Nord-Korea…

Det er lett å spå. Bare ikke i fremtiden.

Jeg vet ikke hvem som sa det først, men er rimelig sikker på at det ikke var meg.

Det å varsle død og fordervelse er slett ikke nytt. Og motivene varierer. Som oftest virker det som om det er religiøst motivert, men i det siste synes jeg det er mer og mer tydelig at det å forsøke å forutse katastrofer og den slags har tatt en litt annen retning.

Internett har skylda som vanlig. Diverse fora har fått en kanal som er diger og bunnløs, og mennesker som har et behov for fundamentale forandringer i eget liv har funnet en måte å få utløp for dette gjennom mange og forskjellige retninger. Fellesnevneren er at det meste ser ut til å gå lukt til helvete.

Noen er veldig konkrete og setter klare merker i almanakken for når ting skal skje. Om det er basert på Von Dânikens mange bøker, Nostradamus nedtegnelser eller Maya-kalenderens brå slutt i inneværende år så har de fleste noe felles; Det er i liten grad tuftet på presise fakta eller nøyaktig informasjon. Men galt går det alltid.

En ganske annen ting, men med det likhetstegn at det potensielt er årsak til massiv elendighet er ting som skjer nå om dagen, i april 2012 altså.

Nærmere bestemt 15.4.

Hva er dette tenker du sikkert. Enda en tulling som skal komme dragendes med en dommedags-profeti?

Nei. Men for nøyaktig 100 år siden denne dagen ble grunnleggeren av det nåværende regimet i Nord-Korea født. Kim Il-sung.

Og la meg si at jeg ikke er uten beundring. Du skal ha et rikelig utstyrt sett av evner for å få til det denne karen og hans kumpaner fikk til.

Dette merkelige og lukkede landet, som ikke har stort mer enn (antagelig) 23 millioner mennesker, har en kultur for heltedyrkelse som er helt vannvittig og uten sidestykke. Det å lese litt om hvor enorm makt ganske få mennesker har i dette landet er skremmende. Og mindre skremmende blir det vel ikke når det står å lese at denne atom-makten har fått en ny leder som er 28 år (antagelig) og har rykte på seg for å være en sjarlatan og en bortskjemt og tankeløs bølle.

Landets styre har bebudet at de vil sende opp en rakett på Kim Il-sung`s fødedag. Ingen hvilkensomhelst rakett, men en skikkelig diger en. Motivasjonen er visstnok at den skal sette en observasjonssatelitt i bane, og samtidig være en hyllest til den store LandsFaderen.

Disse menneskene tar sine hyllester på største alvor, ingen tvil om det. Og denne er vel større enn de fleste. Bortsett fra når noen dør da, det er alltid svære greier. Se for deg 23 millioner gråtekoner…

Denne raketten er i en klasse som grenser til interkontinental rekkevidde. Siden de ikke slipper noen innpå seg er det ikke godt å vite, men at både USA, Japan og Kina er blitt skvetne og skuddredde tyder vel på at dette ikke er noe nyttårsfyrverkeri akkurat.

Så var det denne spådommen da:
At USA bråker og smeller med dørene er jo ikke nytt da. Det er vel snart de eneste smellene de har råd til…

Men at Japanske myndigheter har gitt klinkende klar beskjed om at dersom denne raketten kommer så mye som i nærheten av Japansk territorium så blåser de den ut av himmelen med det samme, ja se det er en ganske annen og mer troverdig sak. Japan har har historisk aldri raslet med en sabel uten at blod har dryppet…

For de som ikke har giddet å følge med så er det slik at Japan i mange år har hatt det USA gnåler om i tide og utide og har våte drømmer om: Et vel fungerende rakett-skjold.

At også Kina har gitt klar beskjed om at dette er uakseptabelt gjør ikke saken mindre alvorlig. Ingen vet sikkert hva disse utrolig kløktige og flittige menneskene har i ermet i en spent situasjon, og jeg er rimelig sikker på at ingen på feil side av streken har særlig lyst til å finne det ut heller… At de har en hær som teller mer enn 4 ganger Nord-Koreas samlede befolkning er vel ikke med på å dempe inntrykket.

Men altså: Alt tyder på at Nord-Korea tenner lunten til sin rakett rett over klokka 0200 søndag morgen, at Japan skyter den i fillebiter og at Koreanerne blir så forbannet at de velger å sende et par-tre andre raketter med en noe mer presis adresse.

Kineserne blir irritert og ser sitt snitt til å sette sluttstrek for en gammel feide.

Og så har vi det gående…

Om det er en dyster spådom? Absolutt.

Men dersom man gir seg til å fortelle om noe viktig på en dyster måte er det ingen som gidder å høre.

Hvis ting skal gå riktig galt så blir det ikke noe bedre av å miste humoren lenge i forveien, gjør det vel?

Vi som sitter trygt her oppe langt mot nord har som vanlig lite å frykte. Med mindre røyken blåser vår vei da. Da får du støvmasker delt ut i boder på den lokale skolegården og beskjed om at apoteket er tom for jod-tabeletter, så er alt i orden.

Når det gjelder Nord-Korea så tror jeg at de vil finne at tradisjonen med det å være stor i kjeften er noe de burde ha holdt seg til.

Det kan være at det er stas å vise muskler og ”feire” litt på en merkedag. Men sender de denne i en retning som avviker selv det minste fra dønn rett opp, så har de lagt Det Store Egget.

Hvorfor? Veldig enkelt. Du kødder bare ikke med verken Kina eller Japan når det kommer til våpen eller teknologi. Og særlig ikke når det gjelder denne kombinasjonen godt blandet med en solid porsjon god gammeldags ære. Det er noe de kan mye om.

Og definitivt ikke med begge på en gang!

Begge disse landene har i mer enn et  århundre hungret etter en halv sjanse til å gi disse skrullete bandittene en solid lærepenge.

Nå er den her.

Så lykke til på søndag Nord-Korea…

Det er sjelden å høre noe mene noe særlig om flaks. Bortsett fra i setninger ladet av misunnelse eller lettelse.

Jeg mener noe om flaks. Og har snart et halvt århundre med erfaring til å bygge opp under meningene. Og jeg har hatt flaks som er tilstede og kan fortelle om det. Eller?

Flaks er ikke noe man har eller ikke. Eller kan skaffe seg. Man kan ønske seg det, og det er et skritt i riktig retning.

Jeg tror, og er ganske overbevist basert på erfaring, at flaks er en måte å tenke på, en måte å betrakte verden på. I min vesle verden er det å ha flaks knyttet til positivt fokus, positiv innstilling og positive tanker. Og ikke minst; takknemlighet. Det med takknemlighet fører oss ut på ganske andre vidder enn det som er tema her, så det blir bare nevnt i forbifarten. Men tenk litt over akkurat det…

Jeg husker veldig langt tilbake i livet. Det er en bra ting synes jeg. Og det å legge merke til ting, kanskje småting, som endrer retning på hvordan man opplever og tenker, det å kjenne igjen de definerende øyeblikkene, det er en gave. Alle har det antagelig, men det å se på det som en gave gjør det litt mer høytidelig og, ja nettopp, positivt.

Jeg kan huske at jeg som 3-4 åring falt ned fra låvebrua hjemme på gården. Jeg slo meg skikkelig, og hadde veldig vondt i skulderen en lang stund.

Rett ved siden av der jeg landet etter et luftig svev på et par-tre meter sto det en gammel rusten harv eller noe slikt, med tagger og skarpe dingser både her og der.

Jeg husker klart og tydelig at jeg tenkte men jeg gråt og ropte på mamma; ”nå hadde jeg flaks”.
Klart jeg hadde flaks! Hadde jeg falt ned bare en halvmeter lenger bort hadde jeg antagelig skadet meg stygt. Jeg havnet på legevakten med mistanke om brudd riktignok, men hadde nok havnet på systuen i stedet dersom jeg hadde falt ned i harven (eller hva det nå var).

Det var antagelig da jeg skjønte hva flaks var. Flaks er en måte å tenke på.

Det er en stund siden jeg var 3. Men sett med dagens øyne og med blikket vendt bakover har jeg hatt utrolig mye flaks. Og blir stadig mer overbevist om at min ”flaks” er et resultat av et positivt grunnsyn og en meget sterk tro på at positivitet løser det meste.

Å ramse opp all flaksen jeg har hatt ville tatt evigheter, så det er flaks for den som måtte gidde å lese dette at jeg ikke gjør det.

Men jeg kan ta et par veldig ferske eksempler. I skrivende stund innenfor 48 timer faktisk, og grunnen til at denne lille anekdoten i det hele tatt er kommet i stand.
I går skulle jeg i en forretning for å kjøpe noe jeg virkelig trengte. Dette noe kostet litt så jeg tok ut en 4-sifret sum (omtrent så liten som en 4-sifret sum kan bli…) i en minibank på min vandring til den aktuelle butikken.

Jeg er ikke eier av noen lommebok, men har i årevis benyttet bukselommene til oppbevaring av penger. Sedler i høyre lomme, mynt i venstre. Et utmerket system. Stort sett… Jeg puttet dermed automatisk seddelbunken i høyre lomme, og gikk videre.

Nå ville det seg slik at jeg akkurat denne dagen hadde på et par jeans jeg sjelden bruker. Og jeg skulle etter hvert bli klar over hvorfor.

Denne buksen hadde nemlig et digert hull i høyre lomme. Det er nok mer presist å si at bunnen av lommen ikke var der.

Jeg gikk videre mot målet for ærendet jeg hadde, og ante fred og ingen fare.

Vel fremme i butikken, og godt fornøyd med servicen betjeningen hadde utvist skulle jeg betale. Kontant. Som alltid griper jeg i høyre lomme for å finne sedlene jeg jo visste jeg hadde der. Og fant naturligvis ingenting.

Har du kjent på følelsen av å miste kontanter? Ikke bra. Og følelsen av tap øker ikke bare proporsjonalt med beløpet, det øker eksponesiellt dersom det dreier seg om beløp over en viss størrelse. I hvert fall for meg.

Slukøret måtte jeg med bøyet hode forsøke å på en kort og konsis måte å forklare situasjonen for ekspeditrisen. Uten å vente på noe reaksjon snudde jeg og forlot lokalet. Min første innskytelse etter å ha svelget den verste skammen var å gå tilbake i mine egne fotspor (ikke lett en solfylt vårdag på et asfaltert fortau).

Som sagt så gjort. Irritasjonen steg mens jeg gikk, og jeg overså en litt kriblende følelse nede på leggen. Den ble imidlertid etter hvert mer tydelig, og den automatiske handlingen det var å stopp for å klø seg på leggen avslørte det som jeg ser på som ren flaks:

Pengesedlene hadde glidd ut av lommen, nedover benet og lagt seg til rette i en liten fold i buksebenet. Kjempeflaks!

Det som gikk opp for meg etter å ha gledet meg en stund var at jeg ikke et øyeblikk hadde tenkt at ”dette var uflaks”.

Episoden virker som en filleting, men jeg synes den illustrerer hvordan det går an å justere opplevelsene vi har av flaks eller ikke, hell og uhell, skjebne og hva du vil kalle det etter det som faktisk skjer oss.

Jeg hadde flaks den dagen. Det at jeg tok på meg feil bukse, rotet bort penger jeg ikke har anledning til å unnvære, dummet meg ut i plenum og gremmet meg i flere minutter overskygges totalt av gleden ved å finne at tapet var reversert.

På samme måte som jeg hadde flaks da jeg ikke havnet på trynet i en harv da jeg var liten.

DET er flaks i praksis.
Og selv om det er en helt annen historie…
Mon tro om ikke alt dette andre, det som ikke sorterer under flaks, rett og slett er et resultat av våre egne valg…

Nå har forsvaret gått over grensen altså. Jeg har hørt historier der F-16 har fløyet over fiskerbåter så de er blitt delt i to, og over Moskusflokker der flere har falt omkull av bare skrekk og gru, men dette tar prisen. Her sitter en finnmarking og halvsover i sofaen sin og aner fred og ingen fare på morgenkvisten når luftforsvaret dundrer rett over huset (jordgammen?) hans. De sneier pipen på taket med en margin på snaue 32 000 fot, hvorpå fyren bråvåkner og mister en flaske konjakk i dørken, samt at diverse skaffetøy blir knust, en blomstervase faller ned og et bilde løsner fra veggen. Det blir hyling og tenners gnissel, sannsynligvis mest på grunn av konjakken, og selvfølgelig blir dette en sak for media…

Heldigvis innser luftforsvaret, representert ved Oberstløytnant John Espen Lien, det grusomme i affæren, og tilbyr en rundhåndet kompensasjon for skader ulykken har medført for Finnmarkingen. Dog begrenset oppad til prisene i Vinmonopolets standardutvalg. Men til gjengjeld ser det ut til at han kan velge fritt blant krystallkolleksjonen til Europris.
Det ryktes at bildet som er falt ned er det uerstattelige og viden kjente kunstverket Elg i Solnedgang. Dette får han nok ikke noe for. Det er jo uerstattelig.

Nei, nå må forsvaret skjerpe inn rutinene. Det får da være grenser til måte på.

Du vil vite med ord det du alltid har visst med tanken.
Du vil berøre dine drømmers nakne kropp med dine fingre.
Den skjulte kilden i din sjel må springe frem og renne sildrende til havet;
Og skatten i ditt uendelige dyp skal bli åpenbart for dine øyne.

Men la ingen vekt måle din ukjente skatt;
Og søk ikke din vitens dybder med målestang eller loddeline.
For selvet er et uendelig og umåtelig hav.

Ikke si: ”Jeg har funnet sannheten”, men heller
”Jeg har funnet en sannhet”.
Ikke si: ”Jeg har funnet sjelens vei”.
Si heller: ”Jeg har møtt sjelen mens jeg fulgte min egen vei”.

For sjelen går langs alle veier.
Sjelen går ikke langs en opptrukket strek, den vokser ikke som et siv i vinden.

Sjelen folder seg ut, som en lotusblomst med talløse blader…

Click here to view the video on YouTube.

Og etter 18 minutter kunne vedkommende som betjente telefonen fortelle at det var litt over 3 ukers ventetid på et legebesøk, uansett om du hoster til bronkiene henger som vrengte baklommer ut av trynet ditt.
3 uker? Da er jeg da for pokker frisk igjen! Hva driver disse menneskene med? Hvem er det som få innvilget audiens mens de er relativt skrøpelige og ikke en uke etter at det har gått over? Er det en VIP-ordning jeg har gått glipp av eller hva?
Det er mulig jeg har misforstått dette med fastleger og for den sakens skyld andre leger.
Men jeg har altså gått rundt som et naut i den tro at det var meningen at du skulle kunne gå til doktoren når du var syk. Lullet meg inn i forestillingen om at det var det som var meningen med å ha en lege. Fastlege.
Så feil går det an å ta altså…
Men det er noe hos min lege som heter å komme inn på ØH. Øyeblikkelig Hjelp. Da skjer det ting ser du.
Men minimums-kriteriene er at du møter opp personlig med ditt eget avsagde hode i en Rimi-pose, har kolera, dysenteri, malaria og helst et snev av pest.

Nei, det er mye bedre å være rik og frisk enn syk og fattig.