Hodeskaller

Vanligvis prøver jeg å unngå bruk av sterkt kulørte kraftuttrykk, men iblant trenger de seg på slik at det knapt er mulig å stanse dem uten å få pustebesvær. Det skjedde i morges når jeg leste dagens VG.

Det er jammen godt vi har en så akademisk tung og seriøs avis i kongeriket Norge. En avis hvor journalistene ikke lar seg vippe av pinnen av småsaker, men går inn i sensasjonene og grav-alvoret med full profesjonell tyngde og med sin integritet godt ivaretatt.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10037828

Artikkelen er et svært representativt eksempel på det journalistiske nivået i denne edle gamle avisen, hvis samfunnsansvar er så nedfelt i hver enkelt medarbeider at den når fra det mest luftfyllte loft og helt ned i Rosekjelleren.

Som den viktige artikkelen viser har man utrolig nok funnet noe så fullstendig uventet og grusomt som en gammel hodeskalle. Og ikke nok med det, den er til overmål oppdaget på en kirkegård! Rett og slett på en gravplass med andre ord. Det er helt forferdelig. Nærmest uhørt spør du meg.

Hadde skallen blitt funnet inne på et kjøpesenter, i en skolegård på Tveita eller på kafé, ja det hadde vært en annen sak. Men på et gravsted da gitt. Det må ha vært et sjokk for den unge damen fra Drammen som tilfeldigvis spaserte på en nylig oppkastet grav for å trekke frisk morgenluft ned i sine lunger, å finne eldgamle levninger fra et menneske nettopp der av alle steder.

Nei, man vet aldri hva som møter en. Men det varmer jo at ansvarlige media uten snev av tanke på løssalget tar tak i disse ubegripelige og fæle episodene som er så viktig for oss alle å ta del i.

Det blir så sterkt og rørende noen ganger at jeg begynner å lure på om ikke fenomenet Tabloid kun bør bli utlevert mot forevisning av blå resept.