At det er en bank som hver eneste morgen setter inn 86.400 kroner på kontoen
din.
Men banken overfører ikke pengene til neste dag.
Hver eneste natt blir alle pengene som du ikke brukte opp den dagen, slettet
fra kontoen din .
Hva ville du gjort i et slikt tilfelle ?
Du ville selvsagt ha brukt opp alle pengene den dagen !

Hver og en av oss har virkelig en slik konto.
Men det er ikke penger som blir satt inn på kontoen din.
Navnet på denne kontoen er TID.
Hver eneste dag blir du godskrevet med 86.400 sekunder.
Hver eneste natt blir den tiden du har unnlatt å bruke fjernet.
Ingenting blir overført til neste dag og du kan heller ikke bruke noe på
forskudd.

Hver eneste dag blir en ny konto opprettet for deg.
Hver eneste natt blir det som er ubrukt fjernet.
Hvis du unnlater å bruke dagens innskudd er det du som må bære tapet.

Det er ingen vei tilbake.
Du kan ikke overtrekke kontoen for i morgen.
Du må leve i nuet og bruke dagens innskudd.
Invester tiden slik at du får det meste igjen i form av kjærlighet, helse, glede og
suksess.
Tiden går. Gjør det beste ut av dagen i dag

For å forstå verdien av ET ÅR, spør en student som strøk til eksamen.

For å forstå verdien av EN MÅNED, spør en mor som fødte et barn for tidlig.

For å forstå verdien av EN UKE spør redaktøren av en ukeavis.

For å forstå verdien av EN TIME spør de nyforelskede som venter på å møtes.

For å forstå verdien av ET MINUTT, spør han som kom for sent til flyet.

For å forstå verdien av ET SEKUND, spør en person som akkurat så vidt
unngikk en ulykke på motorveien.

For å forstå verdien av ET MILLISEKUND, spør han som kom på annen plass i en
OL konkurranse.

Verdsett hvert eneste øyeblikk og verdsett det enda mer fordi du delte det
med noen som betyr mye for deg, så mye at du delte tiden din med denne eller de
personene.

Og husk at tiden ikke venter på noen.
Gårsdagen er historie.
Morgendagen er et mysterium.
Dagen i dag er en gave.

Det er derfor den kalles for nuet…

*********

Dere finner glede i å lage lover.
Men dere finner større glede i å bryte dem.
Lik barn som ivrig leker ved havet og bygger sandtårn
som de siden ødelegger under latter.
Men mens dere bygger deres sandtårn, bringer havet mer sand til stranden.
Og når dere ødelegger dem, deler havet deres latter.
Havet ler i sannhet alltid med de uskyldige.

Men hva med dem som livet ikke er et hav for, og
for hvem lover skapt av mennesker, ikke er et sandtårn?
Men som livet er en klippe for, og loven en meisel de vil forme
Klippen med så den blir lik dem selv?
Hva med krøplingen som hater dansere?
Hva med oksen som elsker sitt åk og betrakter skogens elg og dådyr som herreløse omstreifere?
Hva med den gamle slangen som ikke lenger kan skifte ham, og som ser alle andre som nakne og skamløse?

Og hva med ham som kommer tidlig til bryllupsfesten, og som når han forspist og trett går sin vei igjen, sier at alle fester er en krenkelse og alle gjester lovbrytere?

Hva annet er det å si om disse enn at de også står i solskinnet, men med ryggen mot solen?
Og hva annet er solen for dem enn noe som kaster skygge?

Og hva annet er det å godta lovene enn å bøye seg ned og finne skyggen av dem på jorden…

Men dere som går med ansiktet mot solen, hvilke bilder som er tegnet på jorden, kan holde dere fast?
Dere som reiser med vinden, hvilken værhane skal bestemme deres vei?

Hvilken menneskelov skal binde dere dersom dere knuser åket, men på intet menneskes fengselsdør…

Hvilke lover skal dere frykte hvis dere danser, men snubler over intet menneskes jernlenker?

Og hvem er han som skal dømme dere dersom dere river av dere klærne og etterlater dem i intet menneskes vei?

Mennesker, borgere, dere kan dempe lyden fra Trommen, og dere kan fjerne Lyrens strenger.

Men hvem kan befale Lerken å tie?

.
Det blir gitt oss øyeblikk av nåde
da vi får se, og da vi selv blir sett.
Men aldri vil du fullt og helt forstå det
at du og den du elsker, er blitt ett
Og som en nova, tent på nattehvelvet,
er dette lys som lever mellom to.
Men aldri vil du tvile på at selve
din evighet består i denne bro.

Så lukker mørket seg. Og du kan vente et liv på det som siden aldri skjer.

Men aldri vil du fatte hva som hendte, når to som elsket, ikke elsker mer…

.

Det skal litt avstand til for å se det store bildet.

Det skal litt tid til for å se ting på riktig avstand.
Det skal litt innsikt til for å nyte utsikten…

Og det skal litt tilgivelse til for å nyte den sammen med noen.

Du vil vite med ord det du alltid har visst med tanken.
Du vil berøre dine drømmers nakne kropp med dine fingre.

Og det er bra at du ønsker det.
Den skjulte kilden i din sjel må springe frem og renne sildrende til havet;
Og skatten i ditt uendelige dyp skal bli åpenbart for dine øyne.

Men la ingen vekt måle din ukjente skatt;
Og søk ikke din vitens dybder med målestang eller loddeline.
For selvet er et uendelig og umåtelig hav.

Ikke si: ”Jeg har funnet sannheten”, men heller
”Jeg har funnet en sannhet”.
Ikke si: ”Jeg har funnet sjelens vei”.
Si heller: ”Jeg har møtt sjelen mens jeg fulgte min egen vei”.

For sjelen går langs alle veier.
Sjelen går ikke langs en opptrukket strek, den vokser ikke som et siv i vinden.

Sjelen folder seg ut, som en lotusblomst med talløse blader…

Kriveligheten, den er krivelig den. Det kan vanskelig tenkes en kriveligere ting. Vi kan krives i det uendelige og kriveligheten er og blir krivelig og uforkrivelig. Vi krives med de mest krivelige ting, og tar med oss kriveligheten vår på de kriveligste steder.
Nå krivdes du sist?

Muligens uten mening, men lesbart. Og han som oppfant begrepet, Jan Erik Wold, fortjener mer kreditt enn han har blitt tildelt.

Poenget er at ting noen ganger bør leses på andre premisser enn dine egne.

Les med åpne øyne.
For lukket er de uten verdi.

Og som en nova, tent på nattehvelvet,
er dette lys som lever mellom to.
Men aldri vil du tvile på at selve
din evighet består i denne bro.

Så lukker mørket seg. Og du kan vente
et liv på det som siden aldri skjer.
Men aldri vil du fatte hva som hendte,
når to som elsket, ikke elsker mer.

Det er en skjærgårdsstillhet i ditt sinn,
Der sund og viker ligger oljeblanke
Og fanger skumringens forventning inn.

To nelliker ved stranden står som slanke
Og bleke alterlys, i kvelden tent
For ditt tilbakeblikk, din ettertanke.

Og alt i deg er aktivt innadvendt,
Og alt i deg er friskhet, frø og kilde,
Og alt tar del i kveldens sakrament.

Det er som allting i naturen vil det:
At DU skal hvile! Mykt som pastell
Flyr måken over vannet – lik et bilde
På sjelens havblikks-møte med seg selv.

En seiler glir i sundet. Kjølvannsstrimer
Er alt som skjelver i den vare kveld.

Skjønn er uvirksomhetens timer.

Bølger av gammelt nederlag

kysser det, hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn.

Trodde jeg det var borte?

Si ikke noe. Nevn ikke navn.

Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet. Det svir av seg selv

verre enn sult og tørst.

Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.

Våren har vært her først…

Og gresset så opp og for første gang fikk det øye på treet.
- Så det er grunnen til at det finnes høyere gress enn meg.
Og gresset tiet…

Alle disse tingene skal kjærligheten gjøre med deg, så du kan lære å kjenne ditt hjertes hemmeligheter, og i den lærdommen bli en del av Livets hjerte.

Men hvis du i din frykt kun søker kjærlighetens fred og kjærlighetens velbehag,
Da er det bedre at du dekker til din nakenhet og forlater kjærlighetens dørstokker.
Og går inn i den årtidsløse verdenen der du skal le, men ikke all din latter, felle tårer, men ikke alle dine tårer.

Kjærligheten gir ingenting annet enn seg selv, og tar ingenting annet enn fra seg selv.

Kjærligheten eier ikke og vil heller ikke eies.
For kjærligheten er tilfreds med kjærligheten.

Når du elsker skal du ikke si ”Gud er i mitt hjerte” men heller ”Jeg er i Guds hjerte”.

Og ikke tro at du kan styre kjærlighetens kurs, for hvis den finner deg verdig vil kjærligheten styre din kurs.
Kjærligheten har ingen andre ønsker enn å oppfylle seg selv.
Men hvis du elsker og har behov for ønsker, la disse ønsker være dine:

Å smelte og bli lik en sildrende bekk som synger sin sang i natten.
Å kjenne smerten av for mye ømhet.
Å bli såret av ditt eget syn på kjærlighet;
Å blø, villig og frydefullt…
Å våkne ved soloppgang med et bevinget hjerte og prise en ny dag med kjærlighet.
Å hvile ved middagstid og meditere over kjærlighetens salighet.
Å komme hjem ved aftenstid med takknemlighet.

Og så sovne med en bønn for den elskede i hjertet og en lovsang på leppene.