Thorfinn Arnesen

Ditt hjerte kjenner stilltiende dagenes og nettenes hemmeligheter.
Men dine ører tørster etter lyden av ditt hjertes kunnskap.

Du vil vite med ord det du alltid har visst med tanken.
Du vil berøre dine drømmers nakne kropp med dine fingre.

Og det er bra at du ønsker det.
Den skjulte kilden i din sjel må springe frem og renne sildrende til havet;
Og skatten i ditt uendelige dyp skal bli åpenbart for dine øyne.

Men la ingen vekt måle din ukjente skatt;
Og søk ikke din vitens dybder med målestang eller loddeline.
For selvet er et uendelig og umåtelig hav.

Ikke si: ”Jeg har funnet sannheten”, men heller
”Jeg har funnet en sannhet”.
Ikke si: ”Jeg har funnet sjelens vei”.
Si heller: ”Jeg har møtt sjelen mens jeg fulgte min egen vei”.

For sjelen går langs alle veier.
Sjelen går ikke langs en opptrukket strek, den vokser ikke som et siv i vinden.

Sjelen folder seg ut, som en lotusblomst med talløse blader…

Når kjærligheten gir deg et tegn, så følg ham.
Selv om hans veier er harde og bratte.
Og når hans vinger folder seg rundt deg så overgi deg til ham.
Selv om sverdet han har gjemt under vingene kan såre deg.
Og når han snakker til deg så tro ham.
Selv om hans stemme kan knuse dine drømmer
Slik nordavinden legger hagen øde.
For slik kjærligheten kroner deg, skal han også korsfeste deg.
Slik han virker for din vekst, slik virker han også for din beskjæring.
Slik han stiger opp til din høyde og kjærtegner de spedeste grenene som skjelver i solen.
Slik skal han også stige ned til dine røtter og ryste dem der de klamrer seg til jorden.
Som kornaks samler han seg opp i seg.
Han tresker deg så du blir naken.
Han sikter deg så du blir fri fra ditt skall.
Han maler deg til du er hvit.
Han elter deg til du er smidig.
Og etterpå etterlater han deg til sin hellige ild, så du kan bli et hellig brød på Guds hellige fest.

Alle disse tingene skal kjærligheten gjøre med deg, så du kan lære å kjenne ditt hjertes hemmeligheter, og i den lærdommen bli en del av Livets hjerte.

Men hvis du i din frykt kun søker kjærlighetens fred og kjærlighetens velbehag,
Da er det bedre at du dekker til din nakenhet og forlater kjærlighetens dørstokker.
Og går inn i den årtidsløse verdenen der du skal le, men ikke all din latter, felle tårer, men ikke alle dine tårer.

Kjærligheten gir ingenting annet enn seg selv, og tar ingenting annet enn fra seg selv.

Kjærligheten eier ikke og vil heller ikke eies.
For kjærligheten er tilfreds med kjærligheten.

Når du elsker skal du ikke si ”Gud er i mitt hjerte” men heller ”Jeg er i Guds hjerte”.

Og ikke tro at du kan styre kjærlighetens kurs, for hvis den finner deg verdig vil kjærligheten styre din kurs.
Kjærligheten har ingen andre ønsker enn å oppfylle seg selv.
Men hvis du elsker og har behov for ønsker, la disse ønsker være dine:

Å smelte og bli lik en sildrende bekk som synger sin sang i natten.
Å kjenne smerten av for mye ømhet.
Å bli såret av ditt eget syn på kjærlighet;
Å blø, villig og frydefullt…
Å våkne ved soloppgang med et bevinget hjerte og prise en ny dag med kjærlighet.
Å hvile ved middagstid og meditere over kjærlighetens salighet.
Å komme hjem ved aftenstid med takknemlighet.

Og så sovne med en bønn for den elskede i hjertet og en lovsang på leppene.