Thorfinn Arnesen

Kjærlighet er den eneste bro mellom livet og døden.
Skjør som spindelvevstråd.
Sterk som et redningstau.

Lyden av en mulig kjæreste som sover ved din side.
Lyden av en blyant som ruller over ditt skrivebord.
Trekket fra en dør som åpnes av en du gjerne vil se.
Følelsen av et par myke lepper. Når du vet at andre ser.
Valg?

Det å kjenne at du er på toppen av næringskjeden.
Besitte skjønnheten.
Kraften det er å ha en skjønnhet de andre vil ha.
Vær liten nå du er så stor.
Vokte våpnene, når du som vokter sover.
Være liten, når du er liten.
Ligge inntil, være svak.
Men vite at din rygg er rak og at du kan.
På bunnen av dypet flyter din sjels flamme.
Oppdriften er ikke lett å se. Du må hente kraft ute.
Drivstoff til flammen din.
Men det du ikke vet.
Er at din ytre skjønnhet blender oss.
At gløden i ditt indre er varm og god.
Du er så fin, så skjør.
Skjelvingen fra din sjel er ikke tydelig.
Men sterk.
Noen få har sett det.
Ikke gi dem opp.