Thorfinn Arnesen

Når noen interesserer seg for ting som ligger litt utenfor det de fleste av oss beskjeftiger hodet med til daglig så hender det at det avstedkommer litt overbærende hoderysting og kanskje litt forsiktig himling med øynene.
Og ofte med rette kanskje.

Men noen ganger snubler man over ting som en nysgjerrig sjel ikke kan la være å fascineres av.

Noen fenomener er av en slik natur at det blir vanskelig å finne vettuge forklaringer på det. Det er en tendens til at slike ting ikke får noe særlig omtale i media, rett og slett fordi det å presentere noe som mangler forklaring i de fleste tilfeller ikke er kommersielt heldig og kan skade seriøse (dvs de som tar seg selv høytidelig) mediaselskaper.

På denne måten blir veldig mange ting rett og slett tiet i hjel. Og så faller de ”i klørne” på grupper av mennesker, organisasjoner og andre med litt mindre tyngde.

Et slikt fenomen, blant mange andre, er såkalte kornsirkler. Media har tatt for seg noen av dem, men da helst de der det kan vises til at et par skøyere har laget dem i et muntert øyeblikk, bare for å drive gjøn med de på okkulte fenomener troende, UFO-entusiaster osv.

Det er jo litt festlig naturligvis, skal innrømme det. Selv er jeg nok i den leiren som svært gjerne skulle ha en rasjonell og vitenskapelig forklaring på alt mulig. Veldig ofte er det også det heldigvis.
Men ikke alltid. Noen ganger klarer selv den mest ihuga skeptiker ikke å komme opp med selv en tynn vitenskapelig teori. Da snur vi gjerne ryggen til og prøver å glemme hele greia. En ikke særlig smigrende måte å håndtere vår egen begrensning på, men vi gjør det.

Jeg tror det er veldig viktig å ikke avvise alt vi ikke kan forklare. Det kjennes godt å bli litt klokere med årene, og en av de fineste tingene ved å befinne seg midt i livet sånn omtrent er at evnen til å akseptere ting som ikke kan erkjennes intelektuellt begynner å bli velutviklet.

Se på dette bildet.

Tatt fra fly, etter å ha oppstått natten til 13 august 2001. Ikke bare er det utrolig vakkert, det er uhyre komplisert og matematisk og geometrisk helt perfekt. Diameteren på sirkelen er over 300 meter… (bildet er skviset sammen for å passe på siden)

Den enorme størrelsen, tidrommet i hvilket den har oppstått, og det faktum at det hverken var fotspor eller bilspor i nærheten til tross for at det regnet hele natten, eliminerer enhver mistanke om at dette er en fleip eller annet menneskeskapte greier.

Det du ser i midten er en stor gruppe mennesker, og på toppen av bildet ser du en samlig biler.

Og dette er langt fra noe enestående fenomen, selv om det er et av de mest spektakulære mønstre som er fotografert. Vi skal også huske på at mange slike ting ikke blir rapportert fordi bonden ikke vil ha noe styr og vesen på gården og i åkeren sin…

Det er fra piloter som trafikkerer disse områdene rapportert at det i visse tilfeller har oppstått slike enorme mønster i løpet av mindre enn 30 minutter…

Noen fakta:
- Hittil er det registrert ca. 10 000 kornsirkler på verdensbasis, hvorav størstedelen er oppstått i England.
- Årlig rapporteres det om ca. 250 kornsirkler – de fleste om sommeren. Størst er aktiviteten i Sør-England. Her finner man de fleste, største og mest kompliserte i verden.
- Rapporter om kornsirkler går mange hundre år tilbake i tid. Det finnes illustrasjoner av kornsirkler fra 1600-tallet. På slutten av 70-tallet utviklet det seg. De ble flere og større, og mønstrene ble mer kompliserte.
- Mange kornsirkler inneholder mytologiske, geometriske og matematiske mønstre. Men også åndelige og religiøse mønstre oppstår ofte.
- De fleste kornsirkler oppstår om natten, mange av dem i regnvær.
- Over 20 kornsirkler er hittil registrert pr. dags dato i Norge.
- Selv om en del kornsirkler beviselig er laget av mennesker, bl.a. på bestilling av TV-stasjoner, firmaer og tidsskrifter, er de resterende å anse som et mysterium.

Det at vi ikke finner noen forklaring i vårt eget tankeunivers betyr ikke at den ikke finnes. Det betyr bare at vi må innse og godta våre begrensninger. I hvert fall inntil videre, inntil vi klarer å åpne opp for de energier som ikke kan måles med dagens instrumenter.

Det er en tendens til at mennesker som gjennom et langt liv har forsket på fysikk, astronomi, matematikk og slike konkrete og observerbare fag etter hvert som de blir eldre dreier over mot filosofi, religion og mer åndelige interesser…

Det vårt intellekt kommer til kort, starter kanskje vår følelsesmessige intelligens.

Vi kommer til neste fase.

Det føles sannsynlig at vi antagelig ikke har sett mer enn den spede begynnelsen på vår forståelse av universet og dets hemmeligheter.

Og det er kanskje et sunnhetstegn at vi ved å skaffe oss mer og mer kunnskap bare i stadig større grad innser hvor lite vi vet?

***********

En astronaut og en hjernekirurg hadde en diskusjon om religion.
Hjernekirurgen var en troende mann, astronauten en realist som ikke trodde på evigheten.

Astronauten sier bestemt: Jeg har vært ute i verdensrommet mange ganger. Men jeg har aldri sett en engel!

Hjernekirurgen smiler mildt og svarer: Jeg har operert i hjernen på utrolig smarte mennesker.

Men jeg har aldri sett en tanke…

En merkelig greie…

Mord og faenskap, bestialske drap og annen moro…. Da klistrer en hel nasjon seg til flatskjermen, og sikler over drap, lemlestelser og ekstrem-mord.

Nå skal du få vite hvordan du, som søppel-tv-konsument, er med på å øke verdens kriminalitet:

Hver eneste gang du ser et fornøyelses-mord på tv er du med på å drepe et menneske. En drøy påstand?

Tror du noen hadde giddet å lage alle de filmene og seriene hvor det eneste temaet er å se noen bli drept og den påfølgende greia for å finne morderen, hvis ikke du hadde sittet med trynet i skjermen og sett på?
Svaret er helt klart nei.

Det at du finner underholdning i at noen tar livet av andre er den eneste grunnen til at slikt blir laget.

Du, deg selv altså, er med på å finansiere de som lever av fiktive drap.

Hvor tror du at filmskaperne har sine groteske ideer fra? Nemlig. Fra virkeligheten. Filmene og seriene er kopier av en mulig virkelighet.
Og du støtter dem ved å se på det.

Hvis man leter på nett, så finnes det massevis av data som tilskriver tv-titting som årsak til drap. ”Fredag den 13.” ”Silence of the lambs” osv. Mange drap er direkte kopier av filmdrap.

Tenk litt over det neste gang du benker deg i sofaen med pizza og cola for å se en kriminalfilm.
Du er med på å gjøre død og elendighet til en god business.

Jeg fikk et spørsmål forleden dag. Det var godt spurt. Spørsmålet var dette:
Består verden av allmengyldigheter?

Den verden vi opplever til daglig ser ut til å la seg forme i et system.
Men det er utelukkende fordi vi lar det skje, det er min påstand.

Finnes det en hendelse i ditt liv som ikke kunne ha vært annerledes dersom du hadde handlet etter å ha tenkt mer? Altså en konsekvens av dine handlinger eller mangel på disse?

Svaret er i de fleste tilfeller nei. Det betyr at du selv direkte eller indirekte er årsaken til om ikke enhver, så en stor del av de fenomenene som påvirker din måte å leve på, se verden på.

Allmengyldigheter, eller sammenfallende årsakssammenhenger som er et annet uttrykk for samme fenomen, er en naturlig konsekvens i formingen av et homogent samfunn. Sosialdemokratiet, som enten vi vil eller ikke er allestedsnærværende, har som sentral drivkraft at vi som gruppe tenker og oppfører oss mer eller mindre likt, og dermed forutsigbart, dermed målbart, dermed analyserbart dermed mulig å kontrollere.

Selv grunnloven vår tar høyde for at vi alle er like. Skummelt?

Kanskje det er bra. Kanskje det ikke er det. Historisk sett er det UTEN UNNTAK slik at systemer som er satt i stand for å uniformere (nei, vi snakker ikke klær her) en stor gruppe mennesker, før eller siden feiler. ALLE unioner som noensinne er unnfanget som idè og siden satt ut i livet av individer som har rottet seg sammen i sitt ønske om å konservere sin egen og sitt avkoms eksistens, har gått lukt til helvete. Og med tap av menneskeliv og et kjølvann av elendighet som selv individer med den grusomste fantasi ikke kan komme på.

Vi har EU. En union som garantert og definitivt vil ”go down in flames”. Ikke i år. Ikke neste år heller. Men en vakker dag…

De-unionisering. Det vil si en tankemodell der individet selv er ansvarlig for sin egen eksistens, er uten tvil det ultimate tankeverktøy i en Darwinistisk modell for overlevelse.

Den som står alene er den aller sterkeste. Kontoen for mulige tap er sagt opp en gang for alle, og det er kun mulig å vinne.

Er du uenig i at en situasjon hvor du ikke har andre muligheter enn å vinne er optimal?

Da har du tapt.

Jeg får stadig masse pes fordi jeg så opptatt av fakta. Jeg hører kritikken, men skjønner den ikke. Hvordan kan det være feil å forholde seg til virkeligheten slik den virkelig er?

Jada, alt til sin tid, men jeg er rimelig overbevist om at verden ville ha vært en bedre plass dersom flere hadde giddet å sette seg inn i de mest elementære fakta som denne vår klode faktisk fungerer som et direkte resultat av.

Vet du for eksempel hva den luften du puster inn omkring 1600 ganger i døgnet består av?
Sikkert ikke, og det går bra uten å vite det. Men ved å vite det stiller du vel litt sterkere?

En kubikkmeter luft, altså en meter i terningform, veier litt under 1,3 kilo. Vi blir kanskje fristet til å tro at den blir tyngre når det er vått og regn, men det er motsatt.
En klype luft består av 78% Nitrogen, 21 % oksygen, en snau prosent argon og forsvinnende lite co2 og andre mindre kjente gasser.
Jeg har hørt lite til de som snakker om at vi må slutte å produsere så mye nitrogen. Som altså er det verdens atmosfære slik vi kjenner den består av til en overveldende stor del.
Neida. Vi hyler over oss om Co2. Det er en forsvinnende liten del av vår eksistens. Ikke uten betydning selvfølgelig, men ihvertfall ingenting å bråke om slik vi gjør. Støynivået står ikke i stil til problemet.
Vi snakker om en gass som altså er tilstede i en mengde på mindre enn en tusendel stor sett.
Det er ingenting som indikerer at en fordobling av denne tilstedeværelsen har noen som helst innvirkning på mennesker, dyr eller planter. Modeller viser faktisk at en mange-dobling skal til for å gi et målbart utslag. Og da snakker vi fortsatt om promiller av den totale luftmengden, som uansett ville ha øket tilsvarende i en tenk situasjon. At den globale oppvarmingen skjer og at det vil være noe vi må foholde oss aktivt til er det ingen tvil om. Men å forslå at det vesle bidraget vi mennesker gjør er utslagsgivende, for ikke å snakke om avgjørende på prosessen eller resultatet er latterlig. Naturen selv står for 95-96 % av all produksjon av Co2 i følge moderne forskning, og det er havet og regngskogene som er de største kildene. Så i værste fall står altså noe forenklet menneskeskapt Co2 for kanskje 4 % av ca 3 promille som altså er luftens innhold av Co2. Big deal.

Og kanskje burde naturværnerne ta inn over seg det faktum at en alminnelig norsk ku slipper ut mer klimagasser pr døgn enn et vogntog på 30 tonn som kjører langs veien. Og det er langt farligere gasser enn bare Co2. Når vi i tillegg vet at den samfunnsmessige nytteverdien av norsk kjøtt og melkeproduksjon er nær null, så blir det interessant sett fra mange ståsteder.

Du og jeg blir grundig lurt hver eneste dag. Noen av oss vil alltid ønske å la seg lure.
Men andre ønsker å vite hva som skjer. Og der har du distinksjonen. Av alle spørmål som lanseres rundt slike ting som dette er nok desverre dette det som bør besvares aller først: HVEM er det som tjener på det?… HVEM er det som selger klimakvoter for milliarder til fattige land som ikke har råd til renseanlegg på kraftverk og fabrikker? Nettopp.
Vi går mot tider som skiller seg fra historien ved at ting tar veldig mye kortere tid. Også klimaendringer.
Det som tok århundrer og årtier før, tar år, kanskje måneder nå.
Vi går kanskje mot tider som vil vise seg å gjøre de værste spådommene til skamme, de mest spekulative dommedagsfilmene til barne-tv. Det skal støyprodusentene ha rett i. Men at vi er annet enn passasjerer når naturen selv setter strek for en epoke, det er ganske naivt å tro.

Men som vi lærte i speideren: Ta tran og vær beredt…

Påsken er en rar høytid.
Ikke fordi det religiøse innholdet er spesielt rart, selv om det er spesielt.
Nei, jeg tenker mer på alle de snåle tingene som har blitt en del av feiringen etter hvert. Påskeharen er svære greier i for eksempel USA, noen steder på høyde med julenissen. Her hjemme har vi påskeegg og kyllinger og tulipaner og påskefjell med kvikklunsj og appelsiner.
I andre deler av verden tar man det litt mer seriøst og lar seg til og med spikre fast på et kors helt på ordentlig for å ”feire” begivenheten.
Vi skal ikke dra påskebudskapet her, men det med korset er vel hakket mer relevant enn harer og kyllinger kanskje…

Plasseringen av påsken på kalenderen er et kapittel for seg. Jeg våger påstanden at folk flest undrer seg en smule over hvordan det har seg at påsken faller nettopp på den tiden den gjør hvert år, og hvorfor det ikke hadde vært greiere å spikret den en gang for alle. En noe uheldig formulering  muligens…
Religiøse og kirkelige formler er nok ikke det du grunner mest over antagelig, og det gjelder vel de fleste. Men forklaringen på hvorfor påsken faller nettopp slik den gjør er ikke spesielt vrien, men vanskelig å huske kanskje.
Det har seg nemlig slik at 1. påskedag i følge Den Store Kloke Boken skal falle på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.
Dette med månen klusser til regnestykket en god del siden månefasene er et resultat av et helt annet regnestykke igjen og tidvis kan gi store utslag på variasjonen.
En litt morsom sak er at jeg selv gikk og grublet på dette for noen år siden, og klarte ikke å finne det i leksika og andre bøker som jeg i grunnen har flusst av. Og da måtte jeg jo spørre meg selv om hvor denne kunnskapen mon var å finne.
Jeg kom i min enfoldighet til at administrasjonen i Tunsberg Bispedømme måtte være riktig adresse for et slikt spørsmål.
Jeg kunne jo spurt Sjefen Sjøl, men all empiri tilsier at det er en instans hvor svarene lar vente på seg… Jeg ville ha svar med det samme så jeg tenkte dette var så høyt jeg kom lokalt uten å folde hendene.
Som sagt så gjort. Jeg ringte Bispekontoret. Der traff jeg en hyggelig og forekommende fyr. Men på min forespørsel ble det mistenkelig stille. Vedkommende syslet tydeligvis med mer sekulære oppgaver der hos biskopen av Tunsberg, og kunne rett og slett ikke svare, men lovte dyrt og hellig at han straks skulle bringe dette på det rene og sende meg en mail på det.
Det gjorde han også. Om han ilte av sted for å spørre biskopen er vel tvilsomt, men en eller annen der borte visste beskjed tydeligvis. Slik gikk det til at undertegnede havnet på bispedømmets mailingliste, så er det noe administrativt du måtte lure på i den retningen så er jeg vel informert.

Høytider kan være vanskelig for mange, det vet vi. Krampeidyll formidlet av NRK og andre stasjoner bidrar ikke akkurat til å lette dagene for de som sliter mest. Og der ER faktisk bare et fåtall nordmenn som tilbringer en mønster-påske med sol og ski og fjellvettregler til gammel sliten musikk og Severin Suveren eller hva pokker det nå er han heter.
En ting som høytider gjør er å minne oss på hvor vanskelig det er å holde på tradisjoner etter hvert. Tradisjoner er noe av det første som går tapt når vi opplever samlivsbrudd og skilsmisser. I hvert fall er det noe av det som virkelig gjør tapet tydelig. Og selv om det er litt leit å innrømme det så er det kanskje på tide å forandre litt på tankegangen omkring dette med hvordan man ”skal” feire høytider. Jul og påske er vel de mest aktuelle for de fleste tenker jeg.
Det er forbannet lite egnet at media nærmest fremstiller alt annet enn den glansbildeaktige kjernefamiliegreia som mislykket. Det er ikke riktig mot alle de av oss som faktisk faller utenfor den kategorien. Og mind you: vi er i FLERTALL! Litt på trynet kanskje, å bruke lisenspenger til å tråkke flertallet på tærne i statskanalen? Og så i en høytid da gitt.

Men hvordan det er eller ikke, så ser det ut til at påsken har kommet for å bli.
Så vi får finne frem noe gult og la det stå til.
Se det positive i det, det kunne vært verre, andre lider  mer enn oss.
Tankene går til alle de slitne hønene når det lir mot påskemorgen og vi gafler i oss egg med teskje og andre grusomme redskaper.
For ikke å snakke om alle sauene som ikke har fått annet å ete i det siste en rosmarin og hvitløk og må gå på frambena i flere uker etter påske mens de venter på at bakbeina skal gro ut igjen.