En rød og hel lørdag. Havet har druknet. Rett utenfor her. I strålene fra vår kjære venn Solen. Men havet har heldigvis evnen til å holde pusten i 1000 år, så det kommer alltid til overflaten igjen. Jeg føler meg i slekt med havet. Jeg kommer også til overflaten igjen. Trikset er å bryte den usynlige hinnen og få hodet over vannet. Og har jeg flaks blir det der uten å gå under igjen. Det er jo tross alt vindstille i livet mitt akkurat nå. Flaks ja. Jeg er av den bestemte mening at flaks er en personlig egenskap. Jeg har den egenskapen. Jeg har alltid hatt det. Flaks altså.
Men folk med flaks kan også være lei seg iblant. Og det er flaks, for ellers ville vi ikke kjenne igjen de flotte stundene i livet. Jeg har hatt flaks, og har hatt et hav av flotte øyeblikk. Jeg HAR et hav er det mer riktig å si. De er en del av bagasjen. Den gode bagasjen. Bagasjen skal man alltid ta med seg, uansett. De sier det jo hele tiden på flyplasser, over høyttalerne; «keep your luggage with you at all times». På flyplasser blir bagasje du ikke ønsker å ha, samlet inn og destruert. De samler opp en haug og sprenger den rett og slett i luften i en firkantet boks av panserstål. Bits and pieces. Sånn bortsett fra flyplasser er det fristende å sette dårlig bagasje i et mørk hjørne og forsøke å glemme at den står der. I stedet for å pakke ut og sortere den. Men bagasje samler støv. Alt samler støv. Støv veier noe det også, selv om det ikke er så mye, så veier et kilo støv faktisk 1000 gram. Min erfaring er at den verste bagasjen blir mye verre bare av å bli få støvkorn tynger. Og jo lenger den står der, forsøkt glemt, jo mer støv legger det se, legger seg til byrden. Og når det til slutt ikke er mulig å la den stå der lenger, den dagen det skal ryddes, da kan det hende at denne vesle vekten av dette vesle støvet, har gjort bagasjen umulig å bære, fordi den i utgangspunktet var så tung at den var helt på grensen av det bærbare.
Gode stunder, gode minner, gode mennesker og opplevelser, de gir deg styrke. Hvis du lar dem. Den styrken kan brukes til flere ting. Du kan velge å tenne et lys, sette det slik at bagasjen blir nødt til å stå i dette lyse. Du kan bruke styrken til å se at den står der i kroken, til å nærme deg den å blåse støvet av den. Hvis du får litt hjelp, så kan du til og med bruke denne styrken til å slepe bagasjen ut på gulvet i stedet for å forsøke å løfte den. Ta deg tid til det møysomme arbeidet det er å kildesortere innholdet, og legge det på plass der det hører hjemme. Og det som er så flaks med dette, vet du hva det er? Det er at dette er en opprydning hvor det ikke er noe å tape. Ingenting.
Så er flaks en personlig egenskap? Svaret er et enkelt lite ja. Heldigvis