Hva var det jeg sa, episode 3

Jaja. Så ble det slik igjen da.
Jeg vet at jeg pleier å si at jeg ikke liker å si hva-var-det-jeg-sa, men sannheten er at det liker jeg veldig!

Hottentotten med det mirakuløse dametekket (som jeg ikke skjønner en dritt av) har skaffet nasjonen en gigantisk utgift.

Dagens aviser vet å fortelle at det dustearrangementet som skal gå av stabelen neste april og bekostes av den norske folk, vil koste ca 600 000 kroner pr minutt sendetid.

De juger vel som vanlig, men selv om man flytter komma et hakk til venstre så er det hårreisende! Ja, ikke for meg da, siden jeg ikke har hår, men uansett.

Det de velger å gjøre for å bøte på elendigheten er å øke tv-lisensen. Smak på det ordet; tv-lisensen… I enhver fri sjel så bør det frembringe akutt brekningsfornemmelse.

Visste du at NRK er sin egen namsmann?
De har, selv om det neppe blir praktisert, hjemmel i loven til å ta seg inn i ditt hjem for å sjekke om du har en tv eller ikke. Slå den da. Myndighetene for øvrig kan ikke brase inn i hjemmet ditt uten en rettskjennelse for å sjekke om du har en atombombe eller andre skumle dingser i klesskapet, mens NRK kan storme deg for å ta deg på fersken men du ser Norge Rundt eller et kraftig politisk kulørt Brennpunkt eller andre langtrukne gjesp de finner for godt å sende på den påtvungne statskanalen.

Jeg liker tall ganske godt. Og tall kan snakke. Tallene omkring fesjå-greia Melodi Grand Prix er ganske interessante.

For samme prisen som kunne finansiert et splitter nytt sykehjem med 44 plasser, beregnet på våre besteforeldre, oldeforeldre og for noen foreldre, så får vi et par timer en lørdag i april med elendig musikk og slett håndverk både fra låtskrivere, musikere og artister. Og den påstanden står støtt.
Er det noen som med handa på hjertet vil hevde at Grand Prix låter er en positiv musikalsk
opplevelse, så kan jeg bare kondolere. Serieprodusert plastikk-musikk er muligens in, men jeg er nok feil mann til å si noe mer om akkurat det. Litt tidsfordriv i heisen på hotellet skal man jo ha. Selv om en del av prestasjonene i det showet egner seg dårlig selv i heisen…

Men altså; sjefs-hobbiten over alle hobbiter vil koste oss en drøy milliard.
Det er jo så inn med menneskehandel ser jeg i avisene. Russiske jenter er visstnok så veldig begeistret for denne fjompen. Hva med å selge han?
Jeg tipper vi kan få et par slanter for han i et russisk kvinnefengsel for eksempel?

Hørte jeg 60 tusen?

Så bygger vi etparåtredve barnehager i stedet for Grand Prix….

Hengende snøre

Det er håp i hengende snøre heter det.
Semantisk er det antagelig en referanse til det å ha en krok i enden av et fiskesnøre, med den optimistiske betraktning at det faktisk er mulig for en fisk å bite på den kroken.

Når en fyr som ser ut som en krysning mellom Titten Tei og Harry Potter kan legge store deler av Europas kvinnelige befolkning (og antagelig e0a430e27b0a42e0en del av den mannlige) for sine føtter så ettertrykkelig, så er det jammen håp for oss andre også.

Å kunne gni på ei fele ser ikke ut til å være så verst heller. Det er typisk norsk å være best. Gro sa det, og det er ikke bare en klisjé. Melodi Grand Prix er ikke det viktigste her i verden, men det er et ganske godt eksempel.

Norge er i særklasse en klekkeanstalt for vinnere. Og det du ser er bare toppen av isfjellet.
Vi nordmenn utgjør omtrent 0,7 % av alle mennesker i verden.

Eller sagt på en annen måte :
Når over 99 % av alle mennesker er utlendinger, er det rart at det blir litt bråk?

Jeg ser at det diskuteres hvor MGP skal arrangeres neste år. For vinnerlandet er så griseheldig å måtte arrangere noe som koster i området 1,2 milliarder kroner…

Hvis noen i det hele tatt måtte finne på å foreslå annet enn at operaen i Bjørvika er det eneste alternativet, ja da melder jeg meg ut av folkeregisteret og søker politisk asyl i Sverige.